Portrett av en art.

Rhododendron calophytum. SS Fortunea.

Av Gunnar Gilberg.

 

 

Når Rhododendron calophytum blomstrer, er det høytid i hagen. Hvis de tidlige vårdagene og -nettene ikke er for kalde, slår R.calophytum ut sine kjempestore blomsterklaser i mars eller april engang.

Det blir gjerne brukt ord som kongelig eller majestetisk når man skal prøve å fortelle hvordan denne store, vakre busken virker på en. Bladene er uvanlig lange og henger elegant rundt toppen av skuddet. De kan bli 30-40cm lange og fremhever de store blomsterklasene som troner over dem, nesten på hver kvist.

 

 

Det hender at en klase har 30 enkeltblomster, men det vanlige er omkring halvparten. De åpent klokke- til poseformede blomstene er rosa før de åpner seg, men blir så nærmest hvite, med en mørkerød eller burgunder flekk i svelget. I forhold til griffelen med det store, skiveformede gule eller grønngule arret, er støvbærerne ganske små. De er 15-22 i tallet og av ulik lengde. Hver blomst sitter på en purpurrød stilk som er 6-8 cm lang og er med på å gjøre blomstringen særlig fin.

 

På Vestlandet kan en stort sett regne R.calophytum som hårdfør, men man må sørge for at den får en lun plass, ellers blir de store bladene revet istykker av vinden. Som vanlig med mange av rhododendronartene, kan en regne med å måtte vente både seks og åtte år før den første blomsten kommer. Men de lysegrønne skuddene er en god trøst, - de er nesten like vakre som selve blomstringen. Planten blir både vid og høy med årene. Under gode forhold kan den komme opp i over fem meter og ha et tverrmål på åtte-ni meter. Riktignok tar dette et par generasjoner, men det forteller oss at vi må tenke oss godt om når vi vil sette en slik plante i hagen. Hvis vi ikke er fremsynt nok, vil den før eller senere gi oss eller våre etterkommere problemer. Det fineste eksemplaret jeg vet om i Norge, vokser på Eikenes på øyen Hareid på Sunnmøre. Det er fem meter høyt og mer enn åtte meter i tverrmål. Når det blomstrer er det mer enn et sjeldent syn! Det har hundrevis av store blomsterklaser som dekker det fullstendig, fra bakken og helt til topps. Denne planten er alet frem fra frø som ble innkjøpt fra England og sådd her i 1920.

 

I Botanisk hage i Bergen sentrum, ofte kalt Muséhagen, vokser to fine, gamle R.calophytum. De står ved trappen rett nedenfor plantehuset. Disse eksemplarene har tykke, gode stammer som små trær, og blomstrer gjerne i mars. Går man opp trappen, får man nærkontakt med kronene og de herlige blomstene - det vil si hvis det ikke har vært vårfrost. I år (1998) er dessverre mesteparten av blomstringen allerede spolert.

 

I sitt hjemland, Sichuanprovinsen i Vest-Kina kan R.calophytum bli et tre på 15 meter, og det vokser høyt til fjells, fra 1500 til 3-4000 meter over havet.

 

Arten R.calophytum ble først beskrevet i 1886 av den franske botaniker Adrien René Franchet etter et herbarie-eksemplar som ble samlet inn ved Moupin i Sichuan i 1870 av franske misjonærer. En autoritativ kilde (D.Leach) hevder at planten ble oppdaget av pater A.David, mens en annen (v.Gelderen & v.Hoey) oppgir at den først ble funnet av pater P. Farges. I alle fall begynte dyrkingen av R.calophytum først i Storbritannia i 1904, etter at den kjente plantesamleren H.E.Wilson hadde sendt hjem frø.

 

R.calophytum er en elepidot rhododendron, dvs at den ikke har skjell på bladets underside, og den hører således til underslekten Hymenanthes. Videre hører den til seksjonen (S) Pontica og underseksjonen (SS) Fortunea.

I Kina kalles den for mêi róng dùjuãn som kan oversettes med "vakkert ansikt rhododendron". Det vitenskapelige navnet 'calophytum' betyr vakker plante - og den bærer det visselig med rette!

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997