Litt om rhododendronfrø og frøformering.

Av Torstein Borg

 

Skal en skaffe seg et stor antall rhododendron rimelig og enkelt kan en starte med frøformering. Mange av foreningens medlemmer er kjent med denne metoden men flere kunne muligens prøve seg. Det er slett ikke vanskelig, men det vil gå noen år før plantene blir så store at de kan plantes ut på sin fremtidige plass i hagen.

 

 

Frø kan en enten høste selv eller kjøpe fra foreningens, eller andres frølister. Vil en høste frøet fra egne eller andres planter må frøkapslene plukkes i det stadiet hvor fargen går over fra grønt til en mer brunlig farge. Når fargen endrer seg er frøet modent. Tidspunktet for denne modningen kan variere svært mellom de ulike artene og navnesortene, så her får en følge med utover ettersommeren og høsten for å finne det rette tidspunktet for høsting. Er frøkapslene unormalt utviklet skal en ikke høste disse, for her har det sikkert vært en ufullstendig bestøvning og frøet vil ikke være spiredyktig. Hver av frøkapslene inneholder en god del frø så det vil være nok med noen få kapsler fra hver plante en ønsker å formere. Når frøkapslene er høstet legges de inn i varmen på et fat, og etter kort tid vil de tørke og åpne seg. Da er det bare å riste frøet ut.

Brukes frø som naturen har bestøvet selv, er det stor mulighet for at insekter har kryssbestøvet planten som frøet blir høstet fra og andre planter i nærheten. Følgelig kan man risikere å få et ganske annet avkom enn forventet. På denne måten har en del navnesorter oppstått, men muligheten for at det skal oppstå noe nytt og spesielt på denne måten er svært små.

R.schlippenbachii, R.vaseyi og R.camtchaticum krysser seg ikke med andre planter så her vil det bli et avkom som er identisk med morplanten. R.camtchaticum nevnes her selv om det ikke er en rhododendron lenger. Den hører til i rhododendronhagen likevel.

Fra frølistene får en gjerne frø fra kontrollert bestøving eller frø samlet i naturen gjerne fra større populasjoner (cw). Det vil oftest være mulig å komme nærmere den planten man søker med dette frøet.

Enten en høster frøet selv eller kjøper porsjoner fra frølistene, må det lagres fram til såtid som kan være fra begynnelsen av februar og fremover. Frøet lagres i en papirkonvolutt på en kjølig plass, gjerne kjøleskap eller fryseboksen.

Men bruk ikke plast, frøet må få puste. Husk å merke konvoluttene med plantenavnet. På denne måten får frøet opplevelsen av vinter, dette er slik frøet vil ha det i naturen og det virker gunstig på spireevnen om våren.

Som såmedium brukes torv uten gjødsel og kalk, og for å unngå at såmediet blir for kompakt etterhvert, blandes torven med bark. Litt sand kan og være bra for strukturen i såmediet, samtidig som sanden og tar opp i seg varme og bedrer temperaturen i rotsonen til de små frøplantene.

Til såkar kan vi bruke blomsterpotter, isbokser eller såbrett avhengig av hvor store frøporsjoner en har. Blomsterpotten er grei med at disse kan du vanne på skålen , brukes tette kar legges sand eller grus i bunnen og så bruke det ene hjørne til påfylling av vann, de små frøplantene tåler ikke direkte vanning.

Rhododendronfrøet er svært smått, den beste måten å så jevnt på er å bruke et hvitt ark som en lager en skarp brett på midten av, til plass for frøet. På det hvite arket er det lett å se frøet samtidig som en har kontroll over selve såingen. Frøet skal ikke moldes ned, det blir liggende oppå såmediet, og skal dette gå bra må en sørge for sluttet luft ved hjelp enten av en glassplate eller plast.

De som ikke har veksthus kan plassere såkarene i et rom med vanlig temperatur, gjerne i vindusposten. En må for all del unngå direkte sol, for solen vil svi plantene ganske raskt. Etter to til tre uker vil frøet spire. Hele denne tiden må de små håpefulle holdes under sluttet luft og bare passes med nok vann. Det er kun nødvendig å åpne hvis en oppdager sopp på selve såmediet, soppen bør en fjerne så snart den blir oppdaget, for å unngå skade. Når de små plantene har fått to varige blad (etter spirebladene) kan en gradvis begynne å lufte, lite til å begynne med og mer etter hvert.

Nå vil det og være nødvendig å tilføre vann litt oftere, og det kan passe å tilføre litt gjødsel i vannet - bruk gjerne av den gjødselen som blir brukt til stueplantene - men styrken må halveres. Fullgjødsel, den som i dag blir kalt hagegjødsel er klorfri og kan brukes, men bare med noen få korn oppløst i en liter vann.

Hvis plantene blir lange og tynne skyldes dette for lite lys, en ekstra lampe vil løse dette problemet.

Blir det trangt om plassen for de små plantene må de prikles ut med større avstand. Isoporkasser er fin til dette formålet, sørg bare for god drenering ved å lage større hull i bunnen på kassen og legg ut et lag med drenerende masse før jordlaget på toppen. Bruk en priklepinn, dette vil lette arbeidet, samtidig som det skåner plantene. Blir avstanden stor nok i priklekassen kan plantene bli stående et helt år før de må prikles igjen eller pottes. Som jord brukes den samme jordblandingen som ble brukt i såkarene, men bland gjerne i en god neve med vel lagret kompost.

Plantene kan settes ut når det er slutt på frostnettene, dette vil variere stort i ulike deler av landet, men på Vestlandet er en som regel sikker fra midten av mai. Når plantene er satt ut må de skjermes mot direkte sol den første tiden, priklekassene kan plasseres i skyggen av større planter i hagen. På ettersommeren kan plantene få litt sol deler av dagen, men pass dem nøye med fuktighet i vekstsesongen.

Blir plantene stående ute når kalde høstdager og netter melder seg, vil de bli herdet til å klare vinteren ute og, hvis bare kassene med planter bli satt på en lun plass i hagen. De som har veksthus kan holde veksten i gang lenger, men da må de stå inne om vinteren også. Lykke til!

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997