MELDUGGALARM!!!

Av Ole Jonny Larsen.

 
Powdery mildew eller meldugg på rhododendron, har i de siste 30 åra utvikla seg til et stort problem i hager i England og Skottland. Sykdommen ble først rapportert fra Edinburgh botaniske hage som har en av verdens største rhododendronsamlinger. På 70- og 80-tallet spredte den seg raskt til de fleste større samlinger og mange privathager på de britiske øyer, også til avsidesliggende sted. Sykdommen er senere også registrert på kontinentet, på New Zealand og i Sverige. Den er så vidt jeg vet ikke tidligere registrert i Norge, med ett unntak som ble omtalt i Norsk Hagetidend nr 7/8 i 1999. Fra artikkelforfatteren fikk jeg opplyst at dette gjaldt én plante som var importert fra Skottland samme år. Planten ble visstnok destruert.

Den 19. september besøkte jeg ei større privat samling på ei øy utenfor Ålesund. Her hadde flere av plantene mistenksomme symptomer: store og mange lyse felt, ofte tilnærma sirkelrunde på oversida av blada. Noen av flekkene hadde sjatteringer over i brunt, og de viste igjen på undersidene av blada også. Eieren sjekket neste dag med en annen samler på øya, og med samme resultat. Han sendte så prøver av flere av plantene til "Planteklinikken", Fellesbygget, 1432 Ås for analyse. Resultat var det fryktede - plantene hadde meldugg. Rolf Langnes skrev i svarbrevet: "Prøven er undersøkt, og vi finner et heller sterkt angrep av meldukk (Oidium sp.)" Eierene fikk også råd om sprøyting som han straks gikk i gang med. Meldugg på rhododendron, muligens samme sykdom som i England kalles powdery mildew, har altså kommet til Norge. Og det er ikke sikkert at bare Sunnmøre er rammet. Hageeieren har senere sett planter i Bergen og Førde med flekker som liknet mistenkelig på de han hadde hjemme!

Hvor har så sykdommen kommet fra? Etter mitt syn er det to alternativ. Den kan ha smittet over slektsgrensene fra roser, stauder, ugras eller trær i nærheten. Sommeren 1999 var tørr og fin med mye melduggangrep i området. Det andre alternativet er at den har fulgt med i planteimport. Begge de to nevnte hageeierne har importert rhododendron fra Skottland i mange år. Importplanter har jo sunnhetssertifikat, men kan vi stole fullt og fast på disse? Kan ikke en plante være smittet uten å ha synlige symptom i det den blir sendt fra leverandøren for så å få utbrudd etter at den er planta ut? Jeg er redd slike sunnhetstester i litt for stor grad baserer seg på stikkprøver.

Hva gjør vi nå? Alle rhododendronsamlere bør sette seg inn i sykdommen og sjekke plantene sine. En undersøkelse hos Planteklinikken på Ås koster 350 kr. Særlig bør de som har importert planter fra Skottland/England være på vakt. Sykdommen er alvorlig. Den dreper ikke plantene, men den estetiske verdien blir kraftig redusert. Infiserte planter blir etterhvert påfallende med flekker på de fleste blad. Det er ikke er vakkert syn! Sykdommen spres med vinden (sporer) og med klærne til mennesker som besøker infiserte hager. Hunder kan også overføre smitte. Bytteplanter og stiklinger er andre mulige smittekilder. Noen arter er særlig utsatte, RR. cinnabarium, thomsonii og cyanocarpum pluss hybrider der disse er involvert er nevnt i litteraturen. En enkelt infisert plante kan være reservoar for smitte til hele hagen og nabohager. I England/Skotland har mange satt i gang store sprøyteprogram med giftspredning opp til hver 14. dag året rundt! Det er imidlertid ikke noe middel som utrydder sykdommen helt. Rolf Langnes anbefaler middeet Candit, men dette må veksles med andre midler, for eks. Topas 100 EC, Baymat og Morestan. Har en først begynt å sprøyte, må en fortsette! Et alternativ til sprøyting er å destruere alle angrepne planter skikkelig. Ikke i komposten! Sterkt meldugginfiserte planter av andre arter i nærmiljøet bør vurderes fjernet. I Sverige har de hatt suksess med å ta bort melduggangrepne roser nær rhododendron.

Mye tyder på at vi ser begynnelsen til et stort problem for rhodomaner og andre ”vanlige” hageeiere med rhododendron i hagene sine. Kanskje er de sistnevnte de verste fordi de kan la infiserte planter stå å produsere sporer til nærmiljøet i årevis. En trøst er at kalde vintrer synes å knekke sykdommen langt på veg. Kanskje vi får ønske oss en slik vinter for en gangs skyld!

 

 
   


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997