Martin Vahl,
mannen som oppdaget Lapprosen i Norge.
Av Per M. Jørgensen

(Fig.1)

 

Planten som har gitt navnet til vårt tidskrift ble først beskrevet av Linné i hans Lapplandsflora (1737) fra Nord-Sverige, forøvrig som en Azalea (hvilket ikke betyr at han anså at den var bladfellende, bare at den hadde 5 støvbærere!). Første gang den sikkert ble påvist i Norge var under Martin Vahls reise her i landet 1787-88 for å samle planter til "Flora Danica". Han fant den på Loms-eggen, et meget godt funn da arten er svært sjelden i Syd-Norge, og bare kjent fra et begrenset område i denne trakten (se fig.1). Den er avbildet i "Flora Danica" som figur 966 (fig.2).

Mens bladets lesere naturligvis kjenner lapprosen, tviler jeg på om noen egentlig vet hvem Martin Vahl (fig.3) var. Kanskje noen har lest min artikkel om ham i "Blyttia" 57(2) i anledning av 250 års dagen for hans fødsel. Men siden det tidsskriftet ikke er et hageblad, synes jeg det er på sin plass også kort å presentere denne botanikeren i "Lapprosenes" spalter.

Naturligvis var han født i rhododendronens by, Bergen, 10.oktober 1749, faktisk på hjørnet av selveste Torgallmenningen. Han fikk tidlig interesse for planter, og overrasket rektor Arentz ved Katedralskolen. Dagen etter at rektor hadde gitt en første innføring i naturhistorien, troppet den unge Martin opp på hans kontor med et stort herbarium som han hadde samlet på fritiden. Dette imponerte Arentz som straks sendte det til Rottbøll i København - også han ble imponert.

 

                               (fig.2)

Det er litt vanskelig å forstå at en så beskjeden, faglig oppslukt person som Vahl, ble betraktet med skepsis av øvrigheten. Dette hang nok sammen med at han var så glad i det revolusjonære Paris og at han omga seg med radikale norske intellektuelle i København. Dessuten ble han utvilsomt betraktet som upraktisk. En statsminister skal ha kalt ham gloseknekker og ha spurt:"Hva kan vi bruge ham til?" Men samme hvor meget hans venner oppfordret ham til å skrive om noe praktisk, så forble han den sanne grunnforsker som fordypet seg i plantenes detaljer. Ikke rart at han skriver følgende i et brev til sin venn og kollega Olof Swartz i Stockholm: "Den rige kan ikke glæde sig mere over at betragte sine Granater end ieg over at betragte et Straae."

Martin Vahl døde brått på julaften 1804, og ligger begravd på Assistent-kirkegården i København - han er utvilsomt en av de største naturforskere Norge har hatt.

                              

Da Martin var ferdig med skolegangen ble også han sendt til København, ettersigende for å studere teologi, tidens brødstudium, men botanikken tok overhånd så han fulgte Rottbølls (dvs dennes amanuensis Zoëgas) botaniske forelesninger istedet, helt ulovendes. Da hans far i Bergen fikk vite dette, ble den ulydige gutten hjemkalt. Hva som så hendte er litt uklart, men jeg forestiller meg at Martin tidlig var blitt venner med sin nabo Linné-eleven, Svaneapotekeren J.C. de Besche, og at han så til at gutten ble plassert hos presten Hans Strøm på Sunnmøre, en kjent teolog, men også en av Norges beste botanikere på den tid. Etter noen år, våren 1760, skriver de Besche til sin gamle studiekamerat Carl Linné fil.(junior), og anbefaler Martin til studier hos dennes far, selveste blomsterkongen Carl von Linné. Der ble Martin Vahl i fire år, og ettersigende ble han en av mesterens kjæreste elever, gjennom sin flid og skarpsynthet.
Så kom Vahl igjen til København og ble etterhvert (i 1778) lektor i Muséhaven der. Etter en disputt med overgartneren, ble han sendt på en Europatur som brakte ham helt ned til "Barbariet" (=Tunis). Han besøkte og ble kjent med de fleste av samtidens store botanikere, og særlig godt likte han Paris.

Etter denne reise utnevnte kongen ham til leder for det prestisjetunge prosjektet "Flora Danica" og dette brakte ham igjen til Norge, helt opp til Russegrensen. På denne reisen gjorde han mange viktige oppdagelser, bl.a. lapprosen og mange blomsterløse planter som han var spesielt interessert i, f.eks. hinnebregnen. Ellers syslet han mest med eksotiske planter og dyr fra danske interesseområder i Vest-India, Vest-Afrika og Syd-India, samt restene etter den uheldige danske ekspedisjon til "Det lykkelige Arabia". Han fikk et personlig professorat i 1786, og ble etter endel viderverdigheter ordinær professor i botanikk ved Universitet i København i 1801, og dermed ble han den første norske botanikkprofessor.

Martin Vahl                 

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997