Min favoritt
av Sigurd Bretteville-Jensen
 
 
Vil man ha en rhododendron som tåler mye juling, da skal man skaffe seg 'P.J.Mezitt'. Vinteren 1995-96, da de fleste buskene mine fikk større eller mindre skader på bladverket av de raske skiftningene mellom sprengkulde og mildvær, var 'P.J.M.' en av de svært få som var helt uten skader. Våren 1996 sto den og blomstret som om ingenting hadde hendt.  
Cox oppgir at sorten skal kunne tåle -32' C. Dette er den laveste minimums-temperaturen i det systemet Cox benytter. Det skulle derfor ikke forundre meg om det skulle vise seg at den tåler enda lavere temperatur. I alle fall er det på det rene at sorten hører til de mest hardføre hybridene som er frembrakt.

Den som krysset fram sorten, var P. Mezitt ved Weston Nurseries i USA. Den ble lansert på markedet i 1959, og foreldrene var R.minus var. minus carolinianum og R.dauricum. Til å begynne med ble det satset på mange forskjellige frøplanter av det samme krysset, og de ble alle markedsført under samlebetegnelsen 'P.J.M.' Siden har E. Mezitt valgt ut og markedsført utvalgte kloner. 'P.J.Mezitt' er en slik klon. Andre er f.eks. 'P.J.M. Elite' og 'P.J.M. White'.

E. Mezitt har også videreført arbeidet ved å krysse sorten med andre arter og hybrider, men ingen av disse nye sortene har oppnådd samme popularitet som den opprinnelige.

Og grunnene til populariteten er mange og solide. At sorten er hardfør og robust, er allerede nevnt. Dessuten blomstrer den tidlig. Her i Sarpsborg springer den ut omkring 1. mai, og folk som går forbi på gaten er bare nødt til å stoppe opp og beundre den. Blomstene er ganske små, men busken er helt dekket, omtrent som på en japansk azalea. Et annet fellestrekk er at sorten er delvis løvfellende, noe som er en arv fra faren, R.dauricum. Om høsten får de bladene som skal felles, en kraftig rødaktig høstfarge. Det er det ikke mange vintergrønne rhododendron som får! - Om vinteren får de bladene som ikke felles en vakker, bronsebrun farge, noe á la Microbiota.

'P.J.Mezitt' er ingen prangende, eksklusiv sjeldenhet for spesialister, som en "Min favoritt" kanskje burde være. Den er en slitesterk hverdagssort for vanlige hageeiere, og kanskje særlig for dem som bor slik til at de "vanlige" rhododendronsortene har problemer med å trives. Det burde ikke være noe problem å få den til i sone 5, og selv i sone 6 burde det være håp. I mildere strøk forsvarer den sin plass som en av de tidligste til å blomstre, bare en uke senere enn sin halvbror 'Praecox'.

Med så mange gode sider, og ingen dårlige, er mitt valg lett: 'P.J.Mezitt' er så avgjort min favoritt. K. Lindqvist er åpenbart av samme mening, for hun avslutter sin omtale av sorten med disse ordene: "Kan inte nog rekommenderas för sin härdighet och intensiva blomning."

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997