Problemer og muligheter i klimasone 4

Ved Sigurd Bretteville-Jensen

Vi som bor i klimasone 4 opplever problemer som andre rhododendrondyrkere bare har i mindre grad. Vi kan riktignok, som de fleste andre, glede oss over mange gode tyske sorter, fra Seidel, Hobbie og Hachmann, men må gi avkall på en rekke sorter fra England og Skottland, som bare egner seg i sone 2 og 3. Det har heller ikke så mye for seg å prøve de hardføre finske sortene, som jo er tilpasset et typisk innlandsklima. Til det er vinterklimaet hos oss altfor ustabilt. Og verre ser det ut til å bli. Den siste vinteren var riktignok ikke like ille som den beryktede vinteren 1995-96, da de fleste buskene mine fikk større eller mindre skader, men skiftningene mellom mildværsperioder og kulde har ikke vært bra i år heller. Riktig sprengkulde har vi ikke hatt. Det kaldeste vi har målt var -18°. Men det er tydeligvis mer enn nok når plantene først har fått vårfornemmelser. Naturligvis ser man de største skadene på sorter som befinner seg på grensen av det de normalt taler, som 'Curlew' og 'Virginia Richards', men også noen av de litt mer robuste har fått synlige skader. Det er altså ikke bare den minimumstemperaturen som er oppgitt i bøkene som teller, men også hvordan planten reagerer på raske skiftninger mellom mildvær og kulde. Det er vel fare for at vi som bor i klimasone 4 må være forberedt på mer av dette i tiden som kommer, ifa1l klimaet utvikler seg som det har gjort de siste årene. Og siden det er åpenbart at noen sorter tåler dette klimaet bedre enn andre, bør vi vel være interessert i om det finnes sorter som er særlig egnet for slike klimaforhold.

I det svenske Rhododendronbladet nr. 1/01 refereres det en artikkel i ARS (American Rhododendron Society) med temaet "Breeding for Dwarf Elepidotes in Nova Scotia". I denne delen av Canada svinger vintertemperaturen meget raskt me1lom frost og mildvær, og telen kan ligge langt inn i april, når solen på disse breddegrader er skarp og ubarmhjertig (Nova Scotia ligger på omtrent samme breddegrad som Frankrike).

Her har det i et halvsekel vært drevet foredlingsarbeid med Rhododendron for å få fram sorter som kan trives under så spesie1le klimaforhold. På grunn av de sterke vinden som stadig kommer fra forskje1lige kanter, har man konsentrert seg om å få fram små, kompakte planter med putefasong. Dette arbeidet har tydeligvis foregått mer e1ler mindre i det sti1le, ukjent for selv temmelig godt orienterte rhodofolk. Men siden arbeidet har pågått i nærmere 50 år (og stadig fortsetter), har man her sorter som har stått sin prøve under vanskelige klimaforhold i 35 år eller mer. Dette burde vel være av interesse for oss, spesielt om ustabilt vinterklima virkelig viser seg å skulle bli et problem. Men som redaktøren av Rhododendronbladet bemerker: "Var får vi tag i material?”

I et tidligere nummer av Rhododendronbladet (1/99) står det en artikkel om foredlingsarbeidet i Latvia (eller Lettland, som svenskene sier). Klimaet i Latvia preges av beliggenheten mellom den isfrie Østersjøen i vest og den eurasiske kontinentalmassen i øst, og det store problemet for rhododendrondyrking er vårvintrene, med temperatursprang fra 10-15 plussgrader om dagen til 8-10 minusgrader om nettene. Opp gjennom årene har det derfor ikke manglet skuffelser og tilbakeslag for de som har forsøkt seg på rhododendron i Latvia. Fra 1971 har det vært drevet foredlingsarbeid i regi av den botaniske hagen ved Latvias universitet. Målet har selvsagt vært å få fram sorter som tåler de store temperaturvekslingene. Arbeidet har vært ledet av professor Rihards Kondratovics, og også dette har vært - og er - temmelig ukjent i rhodokretser. I 1995 ble de første 9 sortene frigitt for kommersiell utnyttelse. De var alle av den løvfellende typen ("hageazalea"). Hvor mange som er på markedet i dag, vites ikke i skrivende stund, men Rhododendronbladet oppfører e-postadresse, sa interesserte burde kunne finne ut av det. (selv har jeg ikke intemett).

Et tredje "ukjent" rhododendronland er Tsjekkia. Her har det i årevis vært drevet foredlingsarbeid med sikte på å få fram sorter som egner seg for utpreget kontinentalt klima. Disse sortene har vel ikke så stor interesse for oss i klimasone 4, men for rhodoentusiaster oppover i dalførene burde det være desto mer interessant.

Endelig må vi ikke glemme gode gamle Weston Nurseries i Massachusetts, som under ledelse av E. Mezitt stadig kommer med nye hardføre sorter med basis i det velkjente PJM-krysset. Rhododendronbladet nevner spesielt de tidligblomstrende 'April Snow', 'April Gem' og 'April Dawn', som ifølge redaktøren blomstrer "vid vitsippstider" (hvitveistider). Bladet har også bilder av 'April Snow', og etter bildene å dømme er blomstene helt kritthvite, uten de rosa stenk som de fleste andre hvite hybridene har.

Men igjen, hvordan får man tak i dette materialet? Interessen blant det store flertallet av hageeiere er ventelig ikke stor nok til at det har nevneverdig kommersiell interesse, så sjansen er ikke stor til å få se noe av det i hagesentrene. Men kunne det tenkes at en aktiv, driftig rhododendronforening kunne organisere en medlemsimport, eventuelt i samarbeid med en interessert planteskoleeier?

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997