Plantetur til Sikkim, Nord-India

Ved Inga Olsen

 


 

Som medlem av Dansk Rhododendronforening fikk jeg se i ”Rhodo Nyt” at det ble planlagt en tur til Sikkim våren 2000. Syntes dette hørtes spennende ut, og meldte meg på. Tenk å få komme til Himalaya og se Rhododendronskogene! Jeg var svært spent på turen, særlig fordi jeg kom alene fra Norge. Jeg skulle være sammen med danske ”rhodomaner” som hadde mye større kunnskap enn meg. Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. De var alle svært hyggelige mennesker!

Sikkim er en av Indias minste stater (på størrelse med Sjælland i Danmark), og ligger helt i nordøst opp mot Himalayas sørside. I nord grenser Sikkim til Tibet, mot Nepal i vest og mot Butan i øst. Høydeforskjellen er stor og varierer fra 800 m i syd til 7-8000 m mot nord. Klimasonene er derfor veldig forskjellige, og varierer fra tropisk til alpint (arktisk). For oss planteelskere er Sikkim et paradis. Det finnes 36 rhod. arter, 600 orkidé-arter og flere arisaema-arter og mange forskjellige alpine arter.

 

R.fulgens. Foto: Inga Olsen.

Vi startet 21. april og flyturen gikk via London, New Delhi til Calcutta. Deretter med tog til New Salpaiguri i Vest-Bengal, og en lang busstur til byen Darjeeling. Det var et imponerende landskap med vid utsikt flere steder til dalene og fjellene rundt oss. Små primitive hytter og hus med bedeflagg hengt opp på snorer langs veien, var et særsyn. Vi kjørte gjennom et frodig landskap med tett skog bestående av små og store trær av mange slag. Vi så flere furu- og granarter, bambus, cryptomeria og bregner. På veien til Darjeeling fikk vi også se de første rhododendron; vakre R.dalhousia med store kremgule blomster! Bussen måtte stoppe flere ganger underveis når vi fikk se blomstrende orkideer som vokste på trestammene som epifytter. Foto- og video kamera ble selvfølgelig brukt flittig under hele turen. Noen av deltakerne hadde 8-10 filmer i bagasjen!

Ved ankomst til hotellet i Darjeeling fikk vi Himalayas tørkle lagt rundt halsen som en velkomst, og vi følte oss både velkomne og trygge. Etter et utmerket måltid mat, var vi på besøk i en privat rhododendron-hage med mange vakre planter.

Dagen etter skulle vi dra til Sikkim, og få vår første tur med jeep til Rhododendronområdene. Fordi Sikkim grenser opp mot Tibet, har det indiske militæret bygget ut veinettet slik at det går an å komme til på svært avsidesliggende steder med landrover el. jeep. Veiene er elendige og veldig smale og vi satt ofte med hjertet i halsen. Noen ganger så det ut som om vi var langt ute på kanten, og oppdaget at veien gikk stupbratt ned på den andre siden. Takket være dyktige sjåfører gikk det bra likevel.

Åtte timer tok turen med buss fra Darjeeling til Bersay i Vest-Sikkim i et meget varierende terreng. Alt var nytt og spennende. Vi var i ca. 2500m høyde og måtte gå i et par timer før vi kom frem til hytta hvor vi skulle bo. Langs veien vokste kjempetrær av R.arborum, R.grande og R.griffithianum, og inne i gresset vokste Arisaema griffithii med sine mørkstripete ”kolber”. Det er helt eventyrlig å se så mange store trær av rhododendron vokse vilt. Flere med imponerende og omfangsrike stammer med gråbrun bark. Spesielt R.hodgsonii var vakker, men dessverre avblomstret.

Selve hytta i Bersay var en historie for seg. Et stort rom til spisesal, men uten stoler. På soveloftet lå vi side om side, men sovnet fort fordi vi alle var ganske slitne etter turen. Vi hadde dagen før møtt vår indiske kontaktperson/agent for turen og hans hjelpere. De var indiske (sikkimesere) gutter som var med oss, og de laget all maten på turene. Fantastisk gode og spennende retter ble tryllet frem, selv om det til tider var ganske primitive forhold.

Neste dag våknet vi til flott vær og skinnende sol. Noen av oss måtte ut og se på utsikten allerede kl.5 om morgenen. Den var helt overveldende! Vi så store trær av R.arboreum med blodrøde blomsterklaser i store mengder i forgrunnen, og med Himalayas snødekte fjell i bakgrunnen, var det litt av et syn! I det fjerne mot nord så vi verdens 3. høyeste fjell Kanchenjunga (Sikkims hellige fjell) med sine 8598 m. Og etter frokost skulle vi ut for å utforske stedet og finne rhododendron.

Det som var mest iøynefallende var R.arboreum som det var mange av. Så vakkert! Det var trær som kunne være 15-20m høye! Vi så óg R.grande, R.barbatum og R.dalhousia. Store, gamle trær med kjempestammer så vi også på vår 2-3 timers botaniseringstur i tett gammel urskog av rhododendron og andre spennende trær fulle av lav. Det var også en del planter som ikke lot seg identifisere eller artsbestemme. Blader og blomster ble tatt med hjem til hytta og studert og diskutert. Jeg, som var delvis nybegynner i ”faget”, fikk lære mye nytt og spennende.

Neste dag kjørte vi til Gangtok, Sikkims hovedstad, hvor vi skulle overnatte. Deretter videre til vårt neste rhododendronområde: Yakchey Lodge. Det var

med spenning vi tok ut i fullastede landrovere. Vi hadde blitt fortalt at det hadde vært flere jordskred i området hvor vi skulle kjøre. Denne turen kommer jeg aldri til å glemme… Vi så at veien hadde rast ut flere steder, og vi måtte kravle over sammenbundne trestammer og lignende. Vannet fosset ned på den ene siden, og det var dypt ned på den andre. Vi kom heldigvis velberget over, og det sto nye biler og ventet på den andre siden av jordskredene. Jeg hørte ingen klager, vi skulle jo videre for å se på rhododendron! Sent på kvelden ankom vi Yakchey Lodge hvor vi skulle bli et par dager. Hytta lå fint til på en stor slette mellom høye, snødekte fjell. Det var enorme mengder planter rundt hytta. På gressletten hvor det gikk yak okser fredelig og beitet, vokste det mange R.ciliatum. Store tepper av opp til 50 cm høye planter med lys rosa blomster i tette klaser. Tett ved hytta fant vi også flere flotte eksemplarer av R.thomsonii, R.barbatum og noen store fine busker av R.niveum. Denne er for øvrig Sikkims nasjonalblomst. Virkelig skjønn, med store, mørke lilla-blå klokker i runde klaser. Vi fant óg R.glaucophyllum, R.anthopogon, R.camelliflorum, R.campylocarpum, R.lepidotum, R.nivale og R.wallichii.

Som de ekte ”rhodomaner” vi er, gjorde vi vårt ytterste for å sikre oss frø av de varierende artene. Nå, to år etter turen, har flere av frøene slått rot og spirer livskraftig til stor spenning. Jeg følger dem nøye og har godt håp om en dag å se de i full blomst.

R.pendulum er en spesiell rhododendron som var det mest spennende å finne, ifølge mine danske reisevenner. 2-300 m fra hytta fant vi denne voksende på en trestamme som lå veltet over et lite dalsøkk. Vi strevde litt for å få fotografert den, siden vi måtte krabbe og delvis åle oss ut på treet for å få knipset nærbilde. Men hva gjør man ikke for å få et foto av en sjelden rododendron! Blomsten var helt nydelig; åpen og kremhvit med brune støvbærere. Bladene var små og hårete. På sletten foran hytta var det ganske store partier med Primula denticulata, og en plante i erteblomstfamilien sto i full blomst flere steder, den gule Piptanthus nepalensis. En av kveldene i hytta på Yakchey Lodge opplevde vi et fryktelig uvær med regn, hagl og torden og vannet fosset ned. Men neste morgen våknet vi til sol og fint vær igjen.

Vi skulle på tur til Yumthang Valley, en dal med rike rhododendronforekomster. På veien opp var det nok et jordskred, men med flittig bruk av hakke og spade, var vi over etter en liten stund. Yunthang Valley lå fint til i ca. 4000m høyde mellom store snøkledde fjell. Her fant vi igjen flere R.anthopogon og R.lepidotum. Siden området mellom Yumthang Valley og hytta vi bodde i er det mest artsrike området, kjørte vi etter noen timer nedover igjen. Her er det fantastiske forekomster av flere flotte arter tett inntil veien, og det var lett å se dem fra bilen. På turene våre var det bare å si fra når vi så noe interessant, sjåførene stoppet jeepen med en gang. Her fant vi R.hodgsonii, R.triflorum, R.wallichii, R.campanulatum med en flott lysrosa farge og R.fulgens med elegante runde klaser med skarlagensrøde blomster. Tilbake ved hytta så jeg til min forundring at R.ciliatum (som det fantes store mengder av) ikke var blitt særlig ødelagt av uværet kvelden før, men lyste fint med sine rosahvite blomster.

Om kvelden etter middag var vi igjen ute, og da for å finne en R.lanatum som vokste i en bratt skråning et par hundre meter ovenfor hytta. Denne hadde mine danske reisevenner sett da de besøkte stedet i 1994. Vi kravlet ivrig oppover i en bratt snøbre, ganske ufremkommelig. I snøen fant vi blader av R.lanatum som uværet nok hadde revet med seg. Høyere oppe så vi en enkelt plante med lysende gule blomster henge utfor en klippe over en foss. På grunn av det ufremkommelige terrenget måtte vi nøye oss med å ta noen bilder.

Det siste området vi skulle besøke, var spesielt spennende. Det var Lachen-området, og det viste seg at det var først i 1999 at det var blitt åpnet for turister. Grunnen kunne være at det lå ganske nær grensen til Tibet. Byen Lachen var spesielt sjarmerende. Menneskene var åpne, vennlige og gjestfrie. På spasertur rundt i byen ble vi bedt inn på te i et primitivt, privat lite hus. Dette opplevde vi flere ganger på våre reiser, og vi ble hele tiden møtt med stor vennlighet av den sikkimesiske befolkning.

Etter en overnatting i Lachen by var vi neste dag på vei opp langs elven Tista til Thanggu og vi kjørte helt til enden av veien i Yongdi. Området lå i 4000m høyde og var blåsende og kaldt. Her fant vi enda flere av de lepidote (småbladede) artene da vi var ute og botaniserte igjen. Foruten R.campanulatum ssp.aeruginosum med rosa blomster, var det mest de samme plantene som tidligere nevnt vi så. Men det var en spesiell alpin liten plante som var helt nydelig med lyseblå blomster. Den kunne ligne litt på en gentiana, men var vanskelig å artsbestemme. Etter en dag i Lachenområdet, var vi på vei tilbake til Gangtok igjen. Selv om vi hadde hatt en problematisk tur en uke tidligere, var veien nå i kjørbar stand. Tilbake i Gangtok fikk vi tid til å handle, beskue Rumtek kloster, besøke vår reiseleders far og se deres hus og flotte hage.

 

Neste dag startet hjemturen. Etter en lang nattlig busstur til Bagdogra skulle vi fly til Calcutta hvor vi overnattet. Vi fikk besøke Calcutta botaniske hage, hvor det mest interessante var et fikentre, Ficus benghalensis, med 1825 stammer og en omkrets på 500 m (omtalt i Guiness rekordbok). Denne botaniske hagen var først og fremst en samling av sjeldne trær. Neste dag fløy vi hjem via London.

Dette var en tur jeg aldri vil glemme. Det var en opplevelse å få lære om kulturen i Sikkim, få se hvordan menneskene der lever, oppleve deres vennlighet og gjestfrihet, men kanskje mest av alt, få se den praktfulle naturen og floraen. Så mange inntrykk!

Til slutt vil jeg si tusen takk til Lene og Rüdiger Scheid, samt Finn Harboc i Danske Rhododendronforening som arrangerte denne turen. Takk og til mine danske reisevenner som jeg fikk dele opplevelsene med. Takk også til Sailesh Pradhan, vår sikkimesiske reiseleder som gjorde at vi følte oss trygge selv i de mest umulige og uvanlige situasjoner.

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997