Storblada Rhododendron i Norge

 

Ved Ole Jonny Larsen

Storblada Rhododendron i Norge en kommentar
Ved Pål A. Skagseth

Jeg sto sommeren 2000 under en enorm Rhododendron sinogrande i full blomst i Arduaine Gardens på den skotske vestkysten. Verden blir aldri den samme etter det!

Det var en fantastisk opplevelse og en nedtur på samme tid. Den enorme planten med de meterlange blada og de kjempestore kvite blomsterklasene var et syn jeg aldri vil glemme. Tragedien var erkjennelsen av at noe slikt vil jeg aldri kunne oppleve i Norge. Der er ganske enkelt grensa passert.

Dette får meg til å undre på hva det er mulig å dyrke i Norge av de storblada artene?

Jeg skal prøve å gi en vurdering utfra egne kortvarige erfaringer og andres forsøk langs Vestlandskysten. Jeg har eller har hatt alle artene jeg nevner i egen hage. Med storblada rhododendron mener jeg de fleste artene i underseksjonene Falconera og Grandia og noen arter i underseksjon Fortunea. I utgangspunktet er de aller fleste artene grensekasus som under normale forhold ikke regnes som aktuelle i Norge.

 

Rh. macabeanum i blomst - fystikkesken sier litt om størrelsen!

Foto Ole J. Larsen

Men vi er da entusiaster med pågangsmot! Og er ikke klimaet i endring? Og så var det det med mikroklima, da. Å finne ”smultronstället”, den lune kroken som ligger to klimasoner bedre an enn resten av hagen. Mange dyrkere mener at herdigheten på en rhododendronplante stiger alle de fem første åra etter såing. I denne sammenhengen må det tolkes som at plantene enten må overvintres inne eller dekkes de første åra før en lar det ”stå til”. Jeg skal prøve å dele artene inn i noen høyst uvitenskapelige grupper for å lette oversikten. Når jeg vurderer dyrkingsmulighetene, er det Vestlandskysten fra Rogaland til Sunnmøre jeg har i tankene, fortrinnsvis de ytre kyststrøka.

Jeg ser først og fremst på disse artene som bladplanter. De har stor prydverdi når de er uskadde av frost og vind og gir et eksotisk inntrykk i hagen. Blomstring kan la vente på seg i opptil 20-25 år, om den i det hele inntreffer. Poda planter kan blomstre langt yngre

 

Fire Ålesundere i stort selskap. Foto Ole J. Larsen

 

1) De sikre

Rh. calophytum, Rh. asterochnoum og Rh. sutchuenense vil klare seg i de aller fleste hager i det aktuelle området. Den første kan ha blad på opptil 40 cm, særlig på unge planter. Legg merke til at bladene blir mindre etter hvert som plantene greiner seg.

Et tips om en vil beholde de store blada, er å redusere antall nyskudd slik at forgreininga reduseres. Da vil også plantene raskere bli høye og iøynefallende. Alle disse artene har lange, smale og glatte blad uten indument. Rh.asterochnoum er lite kjent og ganske lik calophytum.  Resten av plantene jeg omtaler har breie blad med tydelige nerver og ofte indument på undersida.

2) De velprøvde

Rh. rex og underarten ssp. fictolacteum har vært planta en del i Norge i flere tiår. De har vært tilgjengelige hos noen planteskoler over ei viss tid, og mange har prøvd dem. De finnes flere steder i god utvikling, og har nådd blomstringsalder. Stort sett er de greie å dyrke på gode sted, men kan skades i ekstreme vintrer. Blada er størst på unge planter. Rh. hodgsonii må vel også etter hvert kunne kalles velprøvd. Den er en virkelig storbladet plante, klart større enn Rh. rex. Både på Milde og i Svinviks arboretum samt i flere private samlinger står fine eksemplar, og det ser ut til at de klarer seg godt. Kanskje den sikreste investeringa av de ordentlig storbladete?

3) De lovende nykommerne

Noen lovende arter har blitt tilgjengelig gjennom import fra Skottland (Glendoick) de aller siste åra. Rh. kesangiae, Rh. pudorosum og sist Rh. sinofalconeri er alle arter som bør prøves mer. Rh. kesangiae er plantet beskjedent i noen samlerhager.

Den kan være litt treig i starten, men ser ut til å komme i god vekst etter noen år.  En flott plante!

Rh. pudorosum skal være blant de mest hardføre av alle storblada arter, men den vokser irriterende seint og har lett for å få skadet nyvekst, både av kulde og varme! Jeg har også prøvd en ny introduksjon av arten som Glendoick har produsert fra frø. De ser ut til å oppføre deg bedre, men det er tidlig å si noe sikkert. Rh. sinofalconeri , i den hardføre typen somCox nylig har introdusert, kan kanskje komme til å vise seg som en svært verdifull ny art. Den har klart en vinter på Milde uten skader. Cox’ Encyclopedia angir herdighet H2-3, men Kenneth opplyser at det er en rein gjetting utfra funnstedet. Den er muligens sterkere enn antatt. Denne bør prøves av flere!

4) De diskutable

R. arizelum, R. basilicum, R. preastans og R. rotschildii. Her er noen flotte arter som jeg selv og noen andre samlere har prøvd med vekslende hell. De virker etter min erfaring litt mindre hardføre enn f. eks. R. hodgsonii, men alle har klart et par vintrer hos meg. Jeg tror alle disse artene har potensiale på gode plantested, kanskje med en liten knapp på R. rotschildii?

5) De hasardiøse

I denne tar jeg med noen arter som jeg vet finnes i Norge, men som teoretisk ikke skulle ha store sjansen. Rh. macabeanum står i Muséhagen i Bergen og har sågar blomstra sist vår. Jeg kjenner ellers flere, meg selv inkludert, som har prøvd arten med dårlig resultat. Det samme gjelder Rh. falconeri. Underarten ssp. eximium skal være litt mer hardfør enn den reine arten. Denne finnes i noen få hager. Hos Egil Valderhaug utenfor Ålesund står et fint eksemplar som nærmer seg to meter. Jeg har hørt rykter om at noen skal ha Rh. sinogrande i Norge, men har aldri fått det bekrefta.

6) Hybrider

Mye tyder på at krysninger mellom to storblada arter kan ende opp med et avkom som er mer hardført enn begge foreldrene. Jeg vet ikke om dette holder vann vitenskapelig, men mange mener å ha gjort denne erfaringen. Uansett kan dette bli flotte bladplanter. Krysningen Rh. rex x falconeri ble distribuert mellom samlere for noen år siden. Disse plantene begynner å bli store og de ser meget lovende ut. I Tjorehagen står også flere flotte storbladete hybrider. På frølistene finner en stadig krysninger mellom for eksempel Rh. sinogrande og en eller annen mindre og mer hardfør art. Jeg har flere slike på gang og vil komme tilbake til dem ved en seinere anledning. Alle som sår rhododendron, bør prøve ut flere slike artskrysninger.

Selv har jeg laga krysningen kesangiae x sutchuenese våren 2003. Med litt flaks vil avkommet ligne mest på kesangiae, ha suchuenenses vekstkraft og stor hardførhet! Der finnes også gode krysninger av bredbladete arter og andre hardførere rhododendron, f eks. ’Great Dane’ (Rh. rex x yakushimanum). Kenneth Cox har laget flere slike som enda ikke er i handelen.

7) Andre

Til slutt noen arter som ikke er direkte storblada, men som i god utvikling kan ha ganske store blad og være et staselig syn. I denne gruppa vil jeg nevne Rh. fulvum, fulvoides, uvarifolium, watsonii, hemsleyanum, auriculatum, glanduliferum og balangense. Flere av disse er godt hardføre og kan bli blikkfang i mange hager.

Mine tips for de beste kjøpa:

Rh. calophytum , Rh. hodgsonii, Rh. kesangiae og Rh. rex ssp. fictolacteum

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997