Kjempene og hva med dem?

Ved Torstein Borg

Da spørsmålet kom om min erfaring med storbladete Rhododendron og om jeg ville skrive om disse, falt tankene først på underseksjonene Falconera og Grandia som har kraftige blader med indument og ofte en vekst som en kjempe. Det fins flere og de jeg har kan jeg si litt om i rekkefølge.

 

Fortunea.

Men for å ta det fra begynnelsen, kom de første storbladete plantene i hagen her for over 30 år siden, nemlig to eksemplarer av Rh. sutchunense fra underseksjon Fortunea. Disse plantene er ikke så ulik Rh. calophytum fra samme underseksjon, men sutchunense har indument på midtnerven på undersiden av bladene noe calophytum ikke har. Rh. sutchunense blomstrer først av de to gjerne allerede i midten av mars. Dette er så tidlig at faren er stor for at blomsten blir ødelagt av nattefrost. Av den grunn ser det ut til at planten garderer seg, for den blomstrer bare med halvparten av blomstene og uken etter kommer resten. På den måten klarer Rh. sutchunense hvert år å sette spiredyktig frø. Disse frøene har vist seg å være sikre da ingen andre Rhododendron blomstrer så tidlig. Her er det naturen selv som ordner med kontrollert bestøving (cp).

De to Rh. sutchunense søsknene viser litt forskjellig karakter, men dette skyldes vokseplassen. Den ene vokser på en tørr plass med for høy ph. og med lite humusholdig jord, derfor er denne planten klorotisk med gule blad og liten årsvekst. Den andre derimot er plantet ut på et område hvor sauene beiter. Når sauene har siesta legger de seg gjerne under planten, noe som fører til at den får gjødsel, og dette viser igjen på planten med god vekst og flott bladfarge.

Rh. suthcunense har en opprett vekstform med bladene samlet i en krone på toppen. Planten er så høy at sauene ikke når bladene lenger. Rh. praevernum er òg en plante som har greid seg her like lenge som Rh. sutchunense men den har ennå ikke blomstret. Rh. calophytum kom til hagen noe senene og har en annen vekstform enn Rh. sutchunense. Alle disse tre artene klarer seg godt uten vinterskade.

 

Falconera

I denne underseksjonen er det mange spennende planter som flere burde prøve dersom en har god plass i hagen. Rh. basilicum kom her som en liten frøplante sammen de øvrige plantene jeg har i denne underseksjonen. Planten er ung ennå og har ikke blomstret. Den er nå 1m høy. Rh. falconerii er en fantastisk flott bladplante med sine store mørkegrønne blad med lyst brunt indument på undersiden. Veksten er kraftig og opprettvoksende og den vil bli plasskrevende. I 2003 blomstret denne for første gang med en enkel blomst og da er på en måte et mål nådd. Disse kjempene kan jo bli svært gamle før de blomstrer, noen ganger så gamle at vi ikke noen gang får se dem i blomst. Derfor er det gledelig når den første blomst viser seg. Det hører med til historien at frøet til min Rh. falconeri skal være høstet i Australia. Rh. hodgsonii er og en art som klarer seg godt i hagen her. I dag er det bare to yngre eksemplarer igjen, den eldste fra 86 gikk ut. Ikke av klimatiske årsaker men rett og slett fordi den ble plantet for tørt, men den rakk å vise seg med sin røde blomst først. Rh. rex sin underart fictolacteum er kanskje den vanligste planten i denne underseksjonen. Vanlig fordi planten har god hardførhet H 4-5.

 

Grandia

Rh. macabeanum er den største planten i denne underseksjonen i min hage. Opprinnelig hadde jeg fått tak 4 planter av denne arten hvorav 2 skulle få hvit blomst og 2 gul blomst. Men tre av plantene døde tidlig av rothalsråte. Til slutt visste jeg ikke lenger om planten jeg hadde igjen skulle få hvit eller gul blomst. Spenningen var stor, da den i vår stod med blomsterknopp for første gang, og gleden ble ikke mindre da den blomstret med tre store gule blomster. Nå står den med blomsterknopper igjen til neste vår. Rh. montroseanum har jeg som små frøplanter men det er andre vinteren de står ute og de ser ut til å klare seg bra. Dette er òg en kjempe med store mørke blad hvor bladnervene viser på oversiden som innsunkne groper.

 

Glischra

I denne underseksjonen er det Rh. crinigerum som utmerker seg med større blader enn vanlig. Planten startet livet sitt her fra frø funnet på frølisten til Den danske Rhododendronforeningen for mange år tilbake. Ett av frøene av dette frønummeret spirte og ble etter hvert en kraftig og vital plante. Vinteren for noen år siden hadde vi en lengre periode med barfrost og vind. Dette ble for tøft for Rh. crinigerum, bladene frøs og ble brune. Selv om planten overlevde, hadde den vansker med å komme i vekst igjen uten friske blader, nå ser den heller trasig ut og blir vel neppe det den en gang var. Så da skulle vel konklusjonen være klar. Men nei så enkelt er det ikke, for en stiklingsplante laget av den samme planten klarte seg svært godt, selv om den stod i potte. Potten var gjennomfrossen men planten var ellers beskyttet mot vind og derfor klarte den lille planten seg bedre.

 

Fulva

Rh. uvarifolium er den siste arten med store blad i samlingen min. Det er òg en ung plante som ennå ikke har blomstret, men den klarer seg utmerket og er hardfør. Disse kjempene blant Rhododendron viser etter få år godt igjen i landskapet og gjør alltid inntrykk blant uinnvidde. Uekte barn og kryssinger dukker òg opp, og en blir gjerne litt mindre kritisk til ukurante kjemper nettopp fordi de er kjemper. Ikke slik å forstå at det skulle være feil med mine arts-kjemper men her finnes to kryssinger også. Den første har kjente foreldre, calophytum krysset med rothschildii, hvor så avkommet er mest lik den siste av foreldrene med indument. Denne planten er kraftigvoksende med årsvekst på hele 30 cm. Det er uklart hvem foreldrene er til den siste planten, men det var Olav Tjore som hadde den. Han likte denne planten svært godt, så godt at han satte navn på den selv. Han kalte den for ’Sonja’, men ikke etter dronningen, det skulle være en fra nærmiljøet med samme navn.  I alle fall er dette en svært flott plante med store mørkegrønne blad og med lyst brunt indument. Hvordan det er eller ikke så er det et hyggelig minne om Olav Tjore.

Tilgangen på nye og gode planter skyldes først og fremst Rhododendronvenner fjernt og nært.

Hadde det ikke vært for dere hadde utvalget av planter hos meg vært lang mindre.

 

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997