Phytophthora ramorum – en potensiell karanteneskadegjører

Se også:

Plantasje-sopp på Sørlandet

Ved Audun Arne.  Soppsykdommen Phytophtora ramorum har for alvor gjort sitt inntog på Sørlandet

Av Ørjan Simonsen, Mattilsynet – statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler, regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane, Rosenkrantzgt. 3, 5003 Bergen (orsim@mattilsynet.no)

Høsten 2002 ble det av daværende Landbrukstilsynet tatt en prøve av Rhododendron catawbiense ’Grandiflorum’ hos en planteskole i Bergensområdet grunnet mistanke om smitte av soppsykdommen Phytophthora ramorum. Det ble påvist P. ramorum i prøven, og Norge fikk dermed sitt første funn av denne skadegjøreren. Tiltak ble iverksatt, og det ble laget en midlertidig forskrift med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere.

Senere er det gjort flere funn av P. ramorum i Norge, alle på importert Rhododendron. Flesteparten av disse ble gjort i 2004. For oppdatert liste over funn, henvises til Mattilsynets hjemmesider.   

Bakgrunn

P. ramorum er en algesopp vitenskapelig beskrevet i 2001. I USA har den forårsaket epidemiske angrepet på eikeskog fra 1995, og fikk populærnavnet Sudden oak death – ”plutselig eikedød.” I Europa har soppen blitt påvist i flere land, bla. Belgia, Frankrike, Spania, Storbritannia, Nederland og Tyskland. Inntil nylig er den kun påvist i prydbusker i Europa, men symptomer ble sett på Rhododendron så tidlig som i 1993.   

Soppen opptrer i to krysningstyper, A1 og A2. A1 er etablert i Europa, og A2 i USA. A2 i USA har angrepet både trær og prydbusker, mens A1 inntil nylige har holdt seg til prydbusker. Nye funn i Nederland og Storbritannia har derimot vist at også A1 kan gå på lauvtrær, da smittede parktrær er funnet i begge disse landene. Quercus rubra (”amerikansk eik”) i Nederland og Q. falcata i England er eksempler. Slike funn på lauvtrær i Storbritannia har vært i nærheten av smittede Rhododendron, og en antar at Rhododendron oppmagasinerer smitten, for deretter, når smittepresset blir stort, å infisere mottakelige trær i området.

En ønsker ikke at genotypene A1 og A2 skal krysses, da konsekvensene av kjønnet formering til en stor grad er ukjente. Det en vet, er at det vil dannes hvilesporer som er mer resistente enn når formering kun foregår vegetativt. I Europa er det til nå kun konstatert vegetativ formering. 

Symptomer og vertplanter

I Norge er det kun funnet P. ramorumRhododendron catawbiense, men vertsplantespekteret er stort, og det konstanteres stadig nye vertsplanter. På Rhododendron gir P. ramorum brun til svart misfarging på kvist og/eller blad. Misfargingen skyldes at vev i kambiet dør. Røtter angripes ikke. Erfaringene så langt er at symptomene kommer først på ettersommeren og om høsten.

Virburnum skjer bladvisning og plantene kollapser. For symptomer på andre arter, anbefales det å besøke internettsidene henvist til i slutten av denne artikkelen.

Typisk mørk misfarging ved bladbasis og på greiner hos Rhododendron.Foto: Ørjan Simonsen

Spredning

Sporer spres med for eksempel vannsprut, overflatevann, potter, jord og redskaper.

Den største faren er at P. ramorum begynner å angripe trær og skog i Norge. Generelt trives og formeres sopp best i fuktig klima, og dette er en klimatype som finnes flere steder på Vestlandet. I tillegg er det relativt mildt her på Vestlandet, noe som også vil kunne gi gode betingelser for soppen. Dog trenger ikke temperatur bety så mye for nettopp P. ramorum, da soppen har relativt lave temperaturkrav. Minimumstemperatur ligger på 2 ºC, maksimumstemperatur på 30 ºC, og optimumstemperatur på 20 ºC.

Begynner soppen å formere seg kjønnet, vet en som allerede nevnt ikke konsekvensene av dette. Det er allerede oppdaget tilfeller av A1 i USA, og ett funn er gjort av A2 i Europa. Med den handelen som nå foregår av planter mellom kontinentene, er det nok bare et tidsspørsmål før A1 etablerer seg i USA, og A2 i Europa. Hva vil da skje? Dette er et spørsmål ingen vet svaret på, men som bør vurderes, og som alltid bør en utvise stor forsiktighet ved handel av planter generelt og mellom ulike land spesielt.

P Ramorum på busk. Foto: Ørjan Simonsen

Sjekk plantene og husk plantehelsesertifikat ved import  

For Arboretet på Minde sin del, og for så vidt alle hageeiere som samler på og handler med planter, bør en passe spesielt godt på av flere grunner. (1) Vi har allerede hatt to funn av soppen i vår region, (2) klima tilsier at soppen kan få gode kår her, og dermed gode forhold for etablering og spredning, og til slutt (3) at Rhododendron som prydbusk betyr mye for befolkningen i området.

Hva kan en så gjøre? For det første må en vurdere om det er nødvendig å importere det ønskede plantematerialet til Norge. Finner en ut at import er eneste eller beste løsning, må en holde seg til regelverket, og unngå ulovlig import. Det skal etter plantehelseforskriften følge med plantehelsesertifikat på all importert Rhododendron. Planter og plantedeler med opprinnelse i europeiske land der P. ramorum forekommer, må ha tilleggserklæring fra plantehelsemyndighetene i det aktuelle avsenderlandet. Kjøper en planter i Norge, for eksempel på et hagesenter, kan det også være lurt å kontrollere plantene litt ekstra før kjøpet skjer. Plantene kan være nylig importerte! I tillegg kan det være lurt å kontrollere nyinnkjøpte planter en siste gang ut på sensommeren/høsten, da det er fra juli og utover en oftest ser symptomer på P. ramorum.    

Sitter du nå inne med spørsmål om P. ramorum eller andre planteskadegjørere, er det bare å ta kontakt med Mattilsynet.  

Aktuelle hjemmesider for mer informasjon om P. ramorum

 

P Ramorum: Greinsympton. Foto: Ørjan Simonsen

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997