Bokmelding  om  TO RHODODENDRONHAGER

Ved Per M. Jørgensen

 

M. von Essen 2002: Risholmen, Heddys hage, 110 s.

J. Moscoso 2004: Sofieros rhododendron, Signum Forlag 178 s.

Dette er bøker om to parker/hager skapt av to initiativrike kvinner, Heddy Astrup  og kronprinsesse Margareta av Sverige. Begge hadde en drøm om en vakker park, men sistnevnte fikk ikke oppleve resultatet pga sin altfor tidlige død; hennes arbeid ble imidlertid sluttført av mannen, den senere Kong Gustav VI Adolf av Sverige, som kom til å bli spesielt opptatt  av Rhododendron.

 

Heddy  Astrup overlevde sin mann og assosierte seg med Landbrukshøyskolen og Odvin Reisæther. Sistnevnte forstod straks at Risholmen var velegnet for Rhododendron  og  gikk i gang med forsøk av de mest hardføre sortene. Dette har gitt meget vakre og interessante resultat som vi får ta del i både i vakre bilder og tekst. Boken beskriver meget mer enn dette  og går i liten grad inn på enkeltsorter og deres karakteristika, men er mer opptatt av helheten,  noe tittelen også gir bud om. Der er riktignok til slutt en liste over de sorter som er plantet, men merkelig nok nevnes (med ett unntak) de ikke så spesifikt i tekst og bilder, hvilket ville ha vært verdifullt for oss rhodoholikere. I listen omtales også en for meg ukjent art som heter Rh. yakushimanushimanum  (som nok er et feiltrykk , selv om det repeteres ti ganger!)

 

Boken om Sofiero fokuserer på de forskjellige arter og sorter, slik tittelen lover. Den er således av mer direkte interesse for dem som søker kunnskap om Rhododendron. Det er virkelig imponerende å se hva man har fått til så langt sørøst i Skandinavia. Boken  har, foruten generelt stoff, en gjennomgang av arter og sorter der disse beskrives relativt utførlig med data om navn og voksekrav, samt deres opprinnelse og plantetidspunkt. Det er meget verdifullt med denne klare dokumentasjon som er spesielt viktig for de eldre kultivarene der det har vært slurvet  utilgivelig i mange andre parker og samlinger, slik at det i dag er svært vanskelig å orientere seg i det eldre sortimentet. Her ligger bokens største verdi, i alle fall for meg, og likeledes for parken, foruten det estetiske og demonstrasjon av hardførhet hos arter og sorter. Der er, som alltid  i slike bøker, noen mindre skjønnhetsflekker som jeg nesten ikke synes det er verd å omtale. Men for dem som er opptatt av korrekthet, vil jeg nevne et par unøyaktigheter: det var ikke Kingdon-Ward som først oppdaget Rh. wardii (en vanlig misforståelse); det var en fransk jesuittmisjonær, men Ward var den første som innførte den i dyrking. Artsepitetet  cinnabarinum  er heller ikke et gresk ord for drageblod, men et latinsk adjektiv som gjenspeiler fargen på blomsten, sinober (gulrød) som hos kvikksølvsulfid, men ordet har i følge et etymologisk leksikon en språklig drageblodsrot lenger øst (i persisk) . Dette er pirk som på ingen måte ødelegger opplevelsen av boken.

 

Begge er vakre, lesverdige bøker som Rhododendronforeningen har fått i gave til sin boksamling på Bergen Offentlige Bibliotek, så det er bare å sette i gang lesingen og bli inspirert. Bruk gjerne fjernlån!

 

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997