’Dejligt’ å være norsk når Danmark kommer på besøk!

Ved Gerd Jørgensen

 

Medlemsmøtet i Bergen, 23. februar, har hatt hyggelig besøk av danske Jørn Dannesboe, yndet foredragsholder i Sverige og Danmark, ivrig hobbygartner og skribent. Han snakket tydelig og var godt bevandret i både svenske og norske plantenavn og uttrykk.  De tre bøkene hans var til salgs på møtet og gikk som varmt hvetebrød:

’Skov - og surbundsbedet’

’Stenbedet’

’Idérige haver’

Bildet viser samplanting hos Annfrid og
Sigvald i Askvoll, se omtale av hagen deres.
Foto Sigvald Vårdal.

 

Vi vaglet oss på skrå oppover i jus-auditoriet, den gamle gymsalen på Dragefjellet, for å få best mulig utsyn mot de to skjermene, hvor vi skulle få se billedspill fra to prosjektører samtidig om ’samplanteringsvækster til Rhododendron’. Podiet var utstillingsplass for poser og kasser med store og mindre planter, det raslet i loddringer og forventningen steg blant oss tretti som var der. De første bildene varmet oss med vårlig bøkeskog i Danmark med naturens egen samplanting av blomster på bakken før trærne lager skygge. Videre fikk vi en forståelse av at hagen til familien Dannesboe på Sjelland (omtrent mellom Roskilde og Hillerød, og omtrent fem breddegrader sør for Bergen) strekker seg fra bolighuset ned mot et vann, og en bekk slynger seg stille gjennom det grønne. Noen av bildene var fra den private hagen, noen fra andres hager og noen til og med fra Wisley Gardens i England, så idérikdommen var helt overveldende. Panoramaopplevelsen, som de to skjermene gir, er en glimrende idé: å kunne vise hagens hele bredde og sidestille to fargevarianter av en plante uten forstyrrende bildeveksling!

 

Drømme er skjønt en kald vinterkveld og den som tar utgangspunkt i det som er i egen hage og satser på planter som er herdige i hjemmehagen kunne her få mange idéer til gjennomførbare utbedringer. Jørn Dannesboe selv lot den drikkfeldige bjerken stå for den vakre stammens skyld, og han har jo vann til den i bekken, men ellers er det lurt å passe på både lysforhold og vann. Da er naturens egen modell uslåelig: vårblomstrende løk begynner sesongen og senere, foreslo Dannesboe, overtar forskjellige Hosta –sorters dekorative blader i det skyggefulle hjørnet. Etter avblomstring kan Rhododendron tjene som klatrestøtte for Clematis og ny blomstring! Trær kan stammes opp og gi så mye eller lite skygge som passer; mange har dekorativ bark og fine høstfarger: vi så forskjellige lønnetrær, Magnolia, Prunus, t.o.m. selje. Herdighet og voksekrav varierer jo, så vi kan ikke regne med at alt går like godt alle steder.

 

Vi fikk utdelt en liste over nærmere to hundre plantenavn og fikk nyte av like mange, vakre og varierte plantebilder. Dessverre, mange skjønne Cyclamen og Pleione som ble vist må vi nok mest drømme om; treblad, Trillium, er visst dyre og blomstrer først etter mange år, men de er nydelige og noen må da vel kunne like seg hos meg? Har man Linnaea og tyttebær på sin naturtomt er man heldig, men ellers er det vel bare å gi opp? Julerosen, Helleborus, kjemper i de bergenske vekselvintre, men Hacquetia epipactis er et sikkert og velkomment vårtegn.

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997