Lave, gamle rhododendronsorter

Av Per M. Jørgensen

 

 

Fig.1 Traugott J. R. Seidel
fotografert c.1900

 

Eldre rhododendronsorter  blir oftest høye og ”leggy” med årene. Der finnes imidlertid noe få, i dag lite kjente, men dyrkningsverdige, gamle, lave sorter. Dette ble jeg påminnet om under et besøk i en lokal planteskole der det sammen med vanlig ’Cunningham’s White’ var plassert en lav, rent hvitblomstrende sort som ikke hadde noe sortsnavn (Fig.2). Jeg syntes å dra kjensel på en  som jeg for 25 år siden hadde fått opplyst var ute av produksjon, den sagnomsuste, knappt meterhøye, ’Helene Schiffner’ fra 1893. Den viste det seg ved nærmere ettersyn å være. Sorten ble laget av den tyske rhododendronforedleren T.J.R. Seidel (1861-1918) (Fig.1) som var mest opptatt av hardførhet, og var den som begynte med å bruke ’Cunningham’s White’som podningsunderlag.

Fig.2 ’Helene Schiffner’ i Fantoft hagesenter 2005 .
Foto: Gerd Jørgensen

Fig.3 ’Herkulus’ i Rhododendrariet i Bergen sentrum.
Foto: P.M. Jørgensen

Av alle hans sorter ble ’Helene Schiffner’ den mest populære, særlig i England, spesielt etter at den berømte hagearkitekten Gertrude Jekyll (1843-1932) som elsket hvite blomster, brukte den i sine anlegg, bl.a. på Sissinghurst. Det var hennes favorittrhododendron, og sant å si fantes det ingen riktig tilsvarende i Storbritannia.

Det er litt uklart hvordan Seidel lyktes å få til en så lav sort, siden man mener at den rene hvite fargen kommer fra Rh. arboreum var. album, noe også bladverket vitner om. Muligens hadde han en morplante med ”dverggener” som han også brukte i andre sammenhenger. Det kan neppe være noen tilfeldighet at han også fikk frem en annen lav hvitblomstret sort ’Herkulus’(Fig.3) som riktignok har svakt fiolette blomster og er noe høyere (vel meteren) og løsere i veksten, men er villig og blomsterrik. Han fikk også til en ganske lav  (vel meteren) sort med blåfiolette blomster, ’Effner’ (Fig.4).

Fig.4 ’Effner’ ved parkeringsplass, Fana folkehøyskole.
Foto: Terhi Pousi

Åpenbart var han for tidlig ute med disse sortene - man brukte normalt ikke slike små busker i hagene på den tiden. Eviggrønne rhododendron  skulle være store og prangende i parker i engelsk landskapsstil! Det var bare da Gertrude Jekyll inkluderte den ene i sine anlegg at ’Helene Schiffner’ fikk popularitet. Nå er smaken en annen og vi har fått alle de flotte, lave yak-hybridene, men særlig i kalde regioner, er disse gamle sortene fremdeles aktuelle, og  ’Helene Schiffner’s elegante hvite blomster er neppe blitt overtruffet at de modernere sortene. Det er lett å forstå Gertrude Jekylls begeistring for den!

I Storbritannia hadde man ingen liknende, og man var vel heller ikke spesielt interessert i å fremavle slike. Den eneste lave sort av noen betydning der, var ’Christmas Cheer’ (Fig.5) med rosa, krusete kronblad, men den ble opprinnelig brukt til å drives i blomst inne juletider som et supplement til juleasalea. Den har imidlertid vist seg god også utendørs. I min barndoms gate var det et eldre par som hadde en slik oppsiktsvekkende tidligblomstrende rhododendron (kom alltid i mars) i sin hage. Den stammet fra en potteplante de hadde fått til sitt bryllup straks etter århundreskiftet 1900, så den var åpenbart i bruk som inneplante også her i landet. Nå kan den med fordel brukes som en tidlig vårblomstrende sort utendørs. 

 

 

 Fig.5 ‘Christmas Cheer’ i vår hage. Foto: Gerd Jørgensen

 

 


  Den norske Rhododendronforening                             www.rhododendron.no                                   stiftet den 30.mai 1997